Autonome kjøretøy er en form for digital teknologi kombinert med ulike sensorer og styringsmekanismer. Denne nye teknologien har mange forskjellige aspekter som skiller dem fra tradisjonelle biler og annen teknologi som har blitt brukt i transportindustrien. Vi kan nå se for oss en verden uten sjåfører – og dermed også uten UP, som er ganske rart å tenke på. Her skal vi se på noen av de viktigste forskjellene i teknologien.

Homogenisering

Et litt vanskelig uttrykk som brukes for å beskrive hvordan en selvkjørende bil behandler informasjon, er homogenisering. Dette har ikke på noen måte noe å gjøre med det vi kanskje helst forbinder med homogeniseringsteknologi, nemlig homogenisering av melk. Innenfor autonome kjøretøy handler homogenisering rett og slett om at all digital informasjon er av samme type, eller rettere sagt blir det når den lagres og brukes.

En selvkjørende bil må kunne bruke mange ulike teknikker og sensorer som hver fanger opp ulike former for informasjon, men disse må alle kunne lagres på én og samme måte. Når det skjer, vil også kravene til utstyret i realiteten reduseres, i den forstand at både maskineri og programvare vil fungere mer effektivt. På sikt vil dette også gi store kostnadsbesparelser i både utvikling, produksjon og bruk av selvkjørende biler.

Koblinger

Med koblinger mener vi her at ulike digitale teknologier og enheter knyttes sammen. Selvkjørende biler må være koblet til systemer som kommuniserer kontinuerlig med andre kjøretøy og samtidig tar inn informasjon om for eksempel veiarbeid, føreforhold, og kødannelser. I stedet for trafikklys og skilt vil man få digitale enheter som kommuniserer med hver enkelt bil som passerer et kryss. Utviklingen av selvkjørende biler kan med andre ord ikke skje i et vakuum, men som del av et større infrastruktursystem som er bygd opp fra grunnen av.

De valgene som tas i denne sammenhengen vil få store konsekvenser for hvert enkelt lands trafikale fremtid, og må derfor gjøres med omhu. Om politikerne i dag sitter på nok kunnskap til å ta gode valg på disse områdene, kan man kanskje tvile på. De må også ta mange hensyn ved siden av de rent praktiske. Det som er helt sikkert er at en verden med selvkjørende biler vil være en verden med digitale nettverk parallelt med de fysiske veinettverkene.

Bilen som datamaskin

Elektronikk og IT er allerede over halvparten av kostnadene i mange ordinære biler. I fremtiden vil det imidlertid bli enda mye større vekt på dette på veien mot automatisering. Karosseri og motor vil på mange måter være mindre viktig enn sensorene og programvaren som brukes i bilene. Ved hjelp av kontinuerlige oppdateringer av programvare har også bilen et stort forbedringspotensial. Med andre ord: mens vi er vant med at biler får redusert ytelse over tid, kan vi tenke oss at bilen som datamaskin gir oss stadige forbedringer. Man kan også forvente seg at en programvareindustri vokser fram på siden av de tradisjonelle bilfabrikantenes virksomhet, og utfordrer dem. Hvem vet, kanskje er det IT-selskaper som vil dominere fremtidens bilindustri?